Opprinnelsen til Gran Canarias historie er sammenflettet av både myter og legender, og det er ingen tvil om at det er flere forskjellige teorier som eksisterer og som har sitt å si om denne fantastiske øya.
Uansett hva som er riktig så må man gå tilbake til klassisk tid for å finne de første historiske referansene til Gran Canaria, og du skal få lære mye om øya i denne artikkelen.
Undersøkelser som retter seg mot øyas tidligste innbyggere antyder en link med Nord Afrika og den kulturelle arven fra berberne. Det kan se ut som om at Gran Canaria ble kolonisert i omkring år 500 før Kristus, og mange av de menneskene og kulturene som kom til Kanariøyene i den før-spanske perioden bosatte seg på Gran Canaria.
Guanchene – de aller første
Som sagt mener man at det første mennesket satte sin for på Gran Canaria rundt om år 500 før Kristus. Menneskene som bodde der da refereres til som Guanchene, og i og med at de ikke har etterlatt seg noen form for skreven tekst vet man egentlig lite om dem.
Man regner som sagt Guanchene som etterkommere av berberfolket i Nord Afrika, og det man vet er at de var veldig primitive mennesker som levde enkelt. Dette har man slått fast som en følge av funn av våpen og verktøy fra dene perioden. Folket bodde hovedsaklig i huler og når det gjeld verktøy var det i stor grad snakk om enkle streinredskaper og enkle leirskåler.
Det kan forøvrig også være greit å få med seg at begrepet Guanche henspeiler til de innfødte på Tenerife, selv om det er vanlig at det brukes om de innfødte på alle Kanariøyene.
Den store og kjente hulen Cuatro Puertas, som har fire innganger. Hulen er fra førspansk tid.
Det er en mulighet for at de gamle grekerne kjente til disse øyene, men det man regner som den første ordentlige kontakten med omverdenen var med den nordafrikanske delen av Romerriket. Plinius den eldre skrev om øya basert på hva han ble fortalt, og arkeologiske funn beviser at det hadde vært en viss kontakt mellom Romerriket og Gran Canaria – selv om romerne aldri bosatte seg der.
Interessant nok, til et øyfolk å være, så kunne de ingenting om båter eller navigasjon. Til tross for dette hadde innbyggerne på de forskjellige Kanariøyene mye til felles selv om det var liten kontakt mellom øyene. På de fleste øyene trodde de på en Gud som het Acorani på Gran Canaria, og man balsamerte sine døde og gravla dem i huler.
Tamarán er Guanche-navnet på Gran Canaria.
Da var vi ferdige med første del og vi beveger oss inn i mer moderne tid.
Erobringen av øya
Erobringen av øya, som gikk for seg under regjeringstiden til de katolske monarkene på slutten av 1400-tallet, var det en sterk motstand mot blant de innfødte. Den definitivte annakteringen av Gran Canaria var under kommando av Pedro de Vera som i 1483 fullførte erobringen som ble startet tidligere av Juan Rejón.
Erobringen skjedde i to forskjellige faser: først, landingen i og byggen av Real de Las Palmas i munnnen av Guiniguada-ravinen. Deretter Pedro de Veras militære kampanje, hvilken endte med undertrykkelsen av de aboriginske menneskene i Gáldar.
Fra denne tiden og freover begynte kongemakten i Castilla å infiltrere Gran Canaria på politisk, sosial og økonomisk måte. Hovedstanden på Gran Canaria ble det administrative sentrumet og episenteret i planleggingen av øygruppen.
Shipping og turisme
I løpet av det 17-århundret startet det å slå litt sprekker i prakten på Gran Canaria, en prakt som var forårsaket av eksport av landsbruksprodukter til USA og resten av Europa.
Ikke før midtre av 1800-tallet ble den første åpne havnen etablert på Kanariøyene. Dette var et spesielt økonomisk regime som var designet for å få fart på handelen. Dette nye regimet, basert på skattefritat og tilrettelagt for frihandel, tiltrakk seg massevis av britiske skip og og fraktselskaper etablerte seg i stor stil på øya.
Det var nettopp på grunn av frakttrafikken at turismen ble født på Gran Canaria. I årenes løp utviklet det seg slik at turismen ble hovedinntektskilden for øya, og Gran Canaria ble som kjent en av de mest kjente turistsdestinasjonen i verden.
as Canteras-stranden i 1925! Hvem sa noe om at turismen er noe som er nytt?
Fra andre halvdel av 1800-tallet begynt Gran Canaria å bli populært i europeiske sirkler som et stedt å hvile for turistene og uføre. Fraktselskaper dro nytte av muligheten de hadde til å utstyre båtene med kabiner som kunne transportere passasjerer. Disse selskapene tok også initiativ til å bygge det første hotellet på øya, og dette er hotell Santa Catalina fra 1890 i Las Palmas. Hotellet er det eneste som kan dateres tilbake til begynnelsen av turismetiden og som fortsatt er åpent.
På denne tiden hadde ikke engang turismen kunne blitt gjenopplivet av nye flyplassen man bygde i 1930.
Til jul 1957 tok et landet et svensk fly, Transair AB, på Gando flyplass med 54 opptatta seter. Dette var den første av en serie charterflygninger hvor Gran Canaria lanserte seg selv i det organiserte masseturismemarkedet – og også i det moderne turistmarkedet!